Tennisalbue

Tennisalbue er en tilstand som ikke bare rammer tennisspillere. Symptomene oppleves som skarp, stikkende smerte over knokkelen på utsiden av albuen. Smerten forverres ved aktivering av involverte muskelgrupper som ved grep, bakoverbøyning av håndleddet samt ved uttøyning.
Smerten kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Smerteopplevelsen kan være borte ved hvile av armen. det er ikke uvanlig om pasienten føler nummenhet i smertefulle området. de fleste rapporterer dessuten om stivhetsfølelse i musklene rundt albuen.

Det er sjelden nødvendig med billeddiagnostikk for å stille en korrekt diagnose.

Omtrent halvparten av de som utvikler en kronisk tilstand vil oppleve en spontan bedring ved at man regulerer sin egen aktivitet i forhold til hva man tåler. Men dette er en tilstand som fort kan utvikle seg til å bli kronisk. Søk derfor hjelp hvis symptomene vedvarer,

Du kan selv bidra med å tøye involverte muskelgrupper. Dette kan kiropraktoren vise deg. Samtidig bør du få et øvelsesprogram som du kan gjøre hjemme.

Ofte er denne type tilstander ledsaget av et høyt spenningsnivå i musklene i nakke, skulder og arm. Det er derfor viktig å undersøke nakke og øvre brystrygg hvor man erfaringsmessig finner forhold som forårsaker den økte muskelspenningen.

 

Golfalbue

Golfalbuen er betydelig sjeldnere enn tennisalbuen, men tilstanden har mange likhetstrekk. Den store forskjellen er at den involverer musklene som bøyer håndleddet og smertene er lokalisert på innsiden av albueleddet.
Undersøkelse og behandling er tilnærmet lik som ved tennisalbue. Se derfor under avsnittet "tennisalbue".

 

Dataplager

Selv om ”musesyken” er blitt et begrep, dreier dataplager seg om en rekke belastningsrelaterte smerter i muskler og senevev. Får du muskelplager fra databruk på jobb eller hjemme vil du finne tips her for hva du selv kan gjøre og hva kiropraktoren kan hjelpe deg med.

Vanligste årsaker
 

Belastningsrelaterte smerter skyldes ulike typer av belastninger; ensidighet, gjentagelser, høyt arbeidstempo og/eller kraftanstrengelser.

Ømhet og irritasjon er kroppens egne reaksjoner på ”slitne” muskler og sener. Symptomene er et varsel om at man skal bruke kroppen på en mer fordelaktig måte; mindre ensidig og mindre anstrengende. 

 

Vanlige symptomer:
 

·         Smerter i nakke og skulder

·         Muskelømhet eller smerter i albue og underarm, ofte på underarmens overside

·         Forsterkning av smertene ved arbeid over lenger tid, redusering ved hvile

·         Hodepine

·         Såre og råde øyne

·         Smerter, nummenhet og hevelse i underarm og hånd, ofte om natten

Utbredelse og varighet
 

Blant fagfolk har man i grove tall beregnet seg frem til at rundt 20.000 er sykmeldt hver dag på grunn av slike muskelrelaterte plager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, er dette et forsiktig anslag som tar utgangspunkt i at for en tredjedel av dem som har muskel- og skjelettplager, er plagene knyttet til jobben.

 

De vanligste dataplagene:
 

Stiv nakke. Kan komme av at du ikke har god nok støtte for armen din. Nakkemusklene aktiviseres hver gang du bruker armene. Har du god støtte for armene, avlaster du samtidig musklene i nakken.

 

Hodepine. Konsentrert arbeide, spent nakkemuskulatur og anstrengt syn fører ofte til hodepine foran dataskjermen.

 

Skulderbetennelse. Skulderen blir øm og smertefull, senebetennelse i skulderen kan gjøre så vondt at det blir umulig å løfte armen. Ofte verker skulderen om natten.

 

Tennisalbue. Er egentlig en irritasjonstilstand i muskelfestene på utsiden av albuen som fører til lokale smerter med utstråling ned i armene. Smertene kan gjøre at det blir vanskelig å løfte og gripe ting som å løfte en kopp fra et bord. Tennisalbue kan komme av vedvarende spenning av musklene i underarmen eller av kortvarige, intensive feilbelastninger.

 

Betennelse i underarm. Det er dette som først og fremst forbindes med ”musesyke”. Kommer av langvarig muskelbruk og ved ensidig, gjentatt arbeid med hendene. Muskler og sener i underarmen blir ømme og smertefulle. Det kan også komme hevelser.

 

Håndsmerter. "Carpal tunnel syndrom" gir smerter og følelsesforstyrrelser i hånden. Kan også gi en prikkende, stikkende følelse. Kommer av at en nerve i håndleddet er blitt avklemt.

 

(Kilde: Bo Veiersted, overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt)

 

Den onde sirkelen
 

Resultatene ved tradisjonell lokal behandling av smertestedet og avlastning ved eksempelvis musearm eller tennisalbue er ofte skuffende; selv om man får forbigående lindring kommer smertene raskt tilbake når aktiviteter gjenopptas.

En senebetennelse eller et betent muskelfeste er som regel et resultat av at det er oppstått et galt spennings- og bevegelsesmønster som kan omfatte muskler, ledd, bindevev og nervesystem fra nakken og helt til ut i fingrene. Denne onde sirkelen brytes først effektivt når en finner de underliggende feilene og korrigerer disse.

Ved en tennisalbue vil det derfor eksempelvis være viktig å undersøke ledd og muskulatur i nakke, skulder, underarm og hånd for å finne årsaken til betennelsen.

 

Kiropraktisk behandling
 

 
Ved dataplager vil kiropraktoren både behandle smerten lokalt samt gjenopprette normalt bevegelsesmønster i nakke, skulder, arm og hånd slik at smertene ikke kommer tilbake med en gang aktiviteter gjenopptas.
Dette i tråd med hovedmålsettingen ved all kiropraktorbehandling som er å redusere smerte, fremme generell helse og økt livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

 

·         Spesifikk leddbehandling

·         Tøyninger

·         Muskulære teknikker

·         Nevrologiske teknikker

·         Stabiliserende trening

·        Øvelser, råd og veiledning

 

Dette kan du selv gjøre
 

·         Utnytt alle naturlige muligheter for variasjon.

·         Planlegg arbeidsoppgavene slik at du kan veksle mellom PC-arbeid og andre arbeidsoppgaver gjennom dagen.

·         Ta sittestilling, arbeidsstilling og bevegelser opp til vurdering.

·         Sørg for å få god støtte for underarmen din.

·         Ta i bruk funksjonstastene på maskinen i stede for musa

·         Sjekk synet; anstrenger du øynene får du også nakkespenninger og hodepine

·         Bytt ut TV-titting med trening! Det blir mer enn nok sitting foran skjermen på jobb så sørg heller for å gi overkropp og skuldre, armer og nakke god mosjon og trening.

 
Kontorplassen:
Her er noen tips for å optimalisere kontorplassen din:

 

Stolen. Plasser stolen så du sitter rett foran skjermen. Juster høyden slik at du får én 90 graders bøy på knærne. Unngå å sitte for lenge og benytt enhver anledning til å gå litt.

 

Bordet. Ha tilstrekkelig plass til tastatur, skjerm og mus. Ha de tingene du bruker mest nærmest deg. Det skal være minst 5 cm mellom lårets overside og bordets underside. Prøv deg frem.

 

Tastaturet. Tastene skal yte motstand uten å være tunge å trykke ned. Ikke trykk hardere enn nødvendig. Noen foretrekker håndleddsstøtter som ligger foran tastaturet, dette kan gi belastning der håndleddet hviler.

 

Musen. Bør være ergonomisk formet, slik at hele hånden hviler på musen. Forsøk å bruk så få muskler som mulig. Varier gjerne mellom å ha musen på venstre og høyre side av tastaturet.

 

Skjermen. Plasser den rett foran deg, med overkanten i øynehøyde og med en avstand på ca. 40 cm. Unngå refleksjoner fra vindu og lamper.

 

Inneklima. Sørg for god ventilasjon. Romtemperatur på rundt 20 grader passer for de fleste. Skjerm deg fra støy.