Nedover armene våre går det mange nerver og blodårer. Nervene styrer musklene og setter oss i stand til å føle både smerte og berøring. I håndleddet går en av nervene gjennom en tunnel som kalles karpaltunnelen. Her kan det bli for trangt og da oppstår det problemer.

Når nerven klemmes sammen kan du miste følelsen i noen av fingrene, samtidig som det er smertefullt. Ofte er smertene verst om natten og når hånden holdes i ro og det kan hjelpe å riste eller massere hånden. Etter hvert kan du få problemer med å gjøre fine bevegelser og med noe så enkelt som å vri opp en klut.

Karpaltunnelsyndrom kan oppstå dersom man gjør repeterende bevegelser, f.eks. med en saks, eller etter å ha skrevet mye på et tastatur, men det kan også oppstå uten noen spesiell foranledning.

Operasjonen består i at man åpner "taket" i tunnelen ved at man spalter en liten sene i håndleddet. Du får ikke plagene tilbake etter at du er blitt operert!

 

Slitasjegikt i fingrene

Sltasjegikt i fingrene begynner gjerne som morgenstivhet i fingrer samt startsmerter ved bevegelse. Ofte utvikler man forbeninger som ser ut som knuter på fingrenes ytterste ledd. Disse er smertefulle i begynnelsen, men brenner seg ut etter hvert. Disse kalles for "heberdenske knuter".

Slitasjegikt i ledd har ingen ting med overforbruk av kroppens ledd å gjøre. Slitasjegikt er en normal aldringsprosess i kroppen. Likevel er det mye som tyder på at daglig bruk av kroppens ledd og muskler forebygger sltasjeforandringer i leddene. Den senere forskning viser at genetiske forhold har betydning for utvikling av denne tilstanden.

Bruk av glucosaminsulfat har vist lovende resultater i behandlingen av slitasjeforandringer i ledd. Spør kiropraktoren for mer informasjon.

 

Seneskjedebetennelse

Seneskjedebetennelse (tenosynovitis) oppstår ved en mekanisk irritasjon av seneskjeden som regel på grunn av gjentatte ensformige bevegelser. Seneskjeden blir betent (inflammasjon) og hover opp. Av og til kan en merke en "knitrende" lyd og følelse.
Symptomene er smerter langs senen og i blant en knitrende følelse ved bevegelse. Sikker diagnose får man ved en ultralydundersøkelse.

I lette tilfeller vil avlastning av håndleddet være nok til at tilstanden blir bedre av seg selv. Er imidlertid seneskjeden hoven og væskefylt kan det være nødvendig med et betennelsesdempende middel (tabletter eller gel). Avlastning i smertefull fase er viktig og kan forsterkes ved at man anvender en håndleddsstøtte som man får kjøpt i en bandasjistforretning.

Kiropraktoren vil anvende bløtvevsteknikker på senen og seneskjeden i en ikke-betent fase. Samtidig er det viktig å sjekke at det er normal funksjon i alle ledd i håndleddsroten. Til slutt vil pasienten få råd og veiledning i en opptreningsfase.

 

Slitasjegikt i håndleddet

Håndleddsroten består av 8 forskjellige bein. Artroseforandringer, eller det vi på norsk kaller for slitasjegikt, er ikke uvanlig i dette området. Smerter i håndleddet ved bevegelse og "gnisnings"-følelse og hevelse er de vanligste symptomene.

Sikker diagnose kan gjøres ved røntgen eller ultralydundersøkelse.

Behandling er gjerne med avlastning og kan gjøres effektivt hvis man benytter en håndleddsstøtte som man kjøpe in bandasjistforretning. Betennelsesdempende mediakementer i pilleform eller gel kan hjelpe.

Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten i håndleddet. Belastende styrketrening for musklene omkring leddet er ikke å anbefale. Bevegelse er viktigst. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser.